« 2008-01 | HomePage
| 2008-03 »
02/26/2008
Space Race av Isak
Hei alle sammen!
På skolen har vi startet med en ny unit som heter Space Race. Nå lærer vi om månen og planetene og det er morsomt. Vi har hatt besøk av en mann som har jobbet i NASA. NASA er et sted i Amerika hvor de driver med romforskning. Vi så på Saturn, Mars og månen gjennom et teleskop. Jeg så ringene rundt Saturn, og Mars var helt rød.
Hver kveld nå går jeg ut for å se på månen og så noterer jeg på et ark. Vi har laget et måleskjema som vi ser på. Det er 12 forskjellige månefaser. Den som er nå kalles Waning Gibbous.
Den første hunden som ble sendt opp i verdensrommet het Laika og den døde oppe i verdensrommet.
Om 5 uker skal vi ha utstilling om Space. Da kan foreldrene våre komme å se.
Hilsen Isak

17:56 Permalink | Comments (2) | Email this
02/23/2008
Hurra - pakke fra Norge!
På torsdag kom pakken vi har ventet på! Mormor og morfar sendte en pakke full av godsaker fra Norge, og jeg nevner i fleng: brunost, kaviar, diverse lakris, salami pølse, pepperoni pølse, varme ull klær og perle saker til barna! Det er deilig å åpne kjøleskapet nå og faktisk finne pålegg man har lyst til å spise, og i kveld blir det pepperoni pizza til lørdagsgodt. Dersom noen lurer: Vi har postkasse her ute som fungerer utmerket, både til brev og større saker!!

16:32 Permalink | Comments (2) | Email this
02/15/2008
Art Exhibition
I dag har vi vært på kunstutstilling. Klassen til Isak har hatt en periode på seks uker som de har kalt "Art Attack". I denne perioden har de blitt "kjent med" mange kunstnere, både de gamle og de mer moderne, og i dag var det duket for den store utstillingen!
Isak hadde fordypet seg i Leonardo Da Vincis kunst og hadde en egen stand hvor han fortalte om alt han hadde lært. I tillegg viste de frem alle prosjektene de hadde jobbet med de siste ukene. Det var mange flotte bilder og veldig entusiastiske elever som fortalte om sine arbeider.
I tillegg til oss foreldre, var hele skolen invitert til å komme å se.



19:43 Permalink | Comments (0) | Email this
02/11/2008
Ambulanse til besvær
Utstyrs nivå på sykehusene på landsbyga i Mongolia er mildt sagt elendige. Ikke greit dersom man blir syk her, med store avstander til nærmeste hjelp, og de som yter hjelp mangler kunnskap, medisiner og utstyr til å yte den hjelpen syke mennesker trenger.

Ikke alltid lett å gi den bistand menneskene trenger her ute heller. Dette har både internasjonale organisasjoner og mongolene selv gode erfaringer med. Jeg kom akkurat hjem fra Vest Mongolia, og vil gjerne dele med dere denne historien.
4000 mennesker tilhører dette sykehuset. Det drives av en lege, en jordmor og 4 sykepleiere foruten noen assistent- medarbeidere. Det er ikke innlagt vann, elektrisiteten kommer og går, uhygieniske utedo, stor mangel på medisiner og kirurgiske instrumenter, ingen laboratorium tester og kun stetoskop og blodtrykks apparat som diagnostiske hjelpemidler. Majoriteten av befolkningen bor i gjennomsnitt 90 km fra sykehuset, og vei standarden tilsvarer en norsk kjerrevei.

En av mennene herfra hadde gjort det bra i idrett, og hadde blitt rik av dette. Derfor bestemte han seg å forære sykehuset en ny russisk jeep som kan fungere som sykebil. Veldig god tanke. Problemet var at det eneste som var i noenlunde stand her, var sykehusets 3 år gamle sykebil. Sykehus budsjettet gir ikke rom for å ansette en ny sjåfør (alle biler må jo ha en egen sjåfør som har ansvar for bilen), og det er heller ikke penger til å betale drivstoff til 2 biler. Tanken med 2 biler er jo egentlig veldig god ettersom det er så store avstander. Ledelsen ved sykehuset bestemte seg for å selge bilen, men i respekt for giveren kan jo ikke bilen selges for mindre enn den er kjøpt for. Problemet er at ingen vil kjøpe den bilen for det den koster som ny. Flere personer i lokal befolkningen har spurt om ikke denne bilen kan brukes til andre formål, men det går heller ikke an når den egenlig var ment å fungere som en sykebil. Resultatet er at ledelsen ved sykehuset har gjemt bort bilen på et ukjent sted, og sier til de som spør at bilen mangler noen deler og kan ikke brukes nå. Folk synes tilsynelatende at denne forklaringen er helt grei. Jeg fikk ingen tydelige svar på mitt spørsmål om det hadde vært noe dialog med giveren i forhold til den situasjonen man var kommet opp i.

Det er derfor ikke alltid lett å drive bistand selv om man i utgangspunktet har gode hensikter. Kjennskap til kultur og lokale forhold er svært viktige. Det er også viktig at de som skal motta bistanden bidrar sterkt i prosessen med å definere hva de trenger hjelp til. Gjennom et slikt nært samarbeid kan bistandsarbeid gi vekst og utvikling på landsbygda i Mongolia.
21:50 Permalink | Comments (1) | Email this
02/10/2008
Tsaagan Sar
Nå har vi feiret Tsaagan Sar (nyttår) på ekte mongolsk vis, og for dere som ikke er orientert; vi nå to dager inne i rottenes år!
Sammen med to vennefamilier fikk vi besøke en mongolsk familie som bor på landsbygda. Vi ble tatt godt i mot og fikk både mat og drikke! På menyen stod fetthalesau, båts (dumplings), melkesuppe, snop, kjeks og whisky. Vi klarte oss ganske bra, selv om det alltid er en stor utfordring å svelge unna all maten!



17:29 Permalink | Comments (0) | Email this
02/08/2008
Bursdagsfeiring og barbeque i - 25
I dag har vi hatt en flott dag! Barna hadde fri fra skolen og vi var invitert i bursdag til noen venner av oss. Bursdagen skulle feires i geren deres som ligger i Terelj nasjonalpark, en god times kjøring utenfor UB.
Vi kledde oss med x antall ullplagg, uteklær og gode sko, klare for en dag utendørs i vinter Mongolia. Heldigvis reiste vi sammen med familien vi skulle besøke, for geren deres lå langt fra allfarvei. De har leid et område hos en lokal "herdsman" og bruker geren som man bruker en hytte i Norge. "In the middle of nowhere", men med elven like ved hvor vi kunne gå på skøyter. David fikk også en tur på hesteryggen, og ellers grillet vi og koste oss. Når det ble for kaldt, gikk vi bare inn i gerene å varmet oss litt før vi var klare for å gå ut igjen.




20:31 Permalink | Comments (0) | Email this
02/04/2008
Tsagaan Sar
I mer enn 2000 år har Mongolene feiret Tsagaan Sar. Tsagaan Sar betyr "den hvite måneden" og skulle opprinnelig markere slutten på vinteren. Mongolene forbereder denne høytiden med å lage masse mat, i hovedsak melkeprodukter. I tillegg bør hver familie tilberede en sau, - en fetthalesau. I løpet av dagene festen varer, spises det masse mat. Mongolene går på besøk til hverandre etter et fast system. Først skal den eldste besøkes og så den nest eldste osv. Alle som kommer på besøk får hver en gave før de går. Dette er spennende for barna som løper rundt på besøk til alle de kjenner og får gaver i hver en ger. For de fattige er Tsagaan Sar en vanskelig tid fordi feiringen koster mange penger.
På fredag starter årets feiring som varer til mandag, eller lenger for dem som drikker mest og trenger noen ekstra dager på å komme seg. Vodkaen er sentral her i Mongolia, også når det er Tsagaan Sar.
Det er vanlig å bli invitert rundt på besøk disse dagene, selv for oss utlendinger. Dersom vi blir invitert til noen, må vi ha med en splitter ny pengelapp (for all del ikke en brukt og krøllete!) og det er forventet at vi smaker på all maten (stort problem for Berit som ikke er noe begeistret for melk generelt...). Barna har fri fra skolen både fredag og mandag, så vi skal uansett kose oss hjemme!

I dag fikk vi være med på Tsagaan Sar Assembly på ISU, skolen der barna går. Det var en flott samling hvor vi fikk presentert mongolsk kultur gjennom sang, musikk, mat laging og tradisjonelle drakter og kostymer. Høydepunktet var nok da bla gym læreren til barna frimodig stilte opp til brytekonkurranse, i tradisjonell mongolsk brytedrakt!

15:55 Permalink | Comments (1) | Email this

