Familien Ådnanes

Mongolia er et nedbørfattig land. Vannet her kommer stort sett når man minst venter det, og på steder man helst ikke ønsker. Vi våknet i natt klokka 4 av en sildrende lyd. Et vannrør til toalettet var sprunget lekk, og vannet rant ut fra badet i 2 etasje og inn på nabo rommet, videre ned i etasjen under og derfra til naboen som bur i leiligheten under oss. Stoppekranene i leiligheten fungerte ikke og dermed måtte Berit løpe ned til vakten i porten og han kontaktet rørleggeren som fikk stanset vann tilførselen til hele blokka. I mens prøvde jeg å sette proppen i hullet, og begrense skade omfanget

Det ble mange liter vann og tørke opp når lekkasjen var stoppet.

Ikke bra for gulvet dette her. Tenk om dette hadde skjedd da vi var hjemme i Norge.....

Innenfor en radius av 70 km fra Altai by finner man mange spennende landskapsvarianter. Altai by ligger på 2400moh og er omgitt av en fjellkjede på rundt 3000moh. Når sommeren kommer er disse fjellområdene fine å dra på tur til. Kjører man bil rundt denne fjellrekken går man fra vinter i Altai til et varmere område med steppe, ørken sanddyner på rundt 1600moh.
Jeg fikk en følelse av å være i en nasjonalpark i Afrika her. Forskjellen er temperaturen og de ville dyrene.

Vi besøkte 2 familier som bor i dette området. De hadde tilsammen 300 dyr av ulike slag deriblant en del kameler. Spennende å høre om hvordan de opplever helsetilbudet i området de bor.Selv om jeg er ingen racer på kamel er det kjekt å ri, men jeg kommer ikke opp i denne farten.

Familienes 2 femåringer har dette i blodet.

Ikke alle kameler har like godt humør men det bekymrer ikke denne gutten.

Gjestfriheten er stor på den mongolske landsbyga. Vi fikk 3 serveringer med ulike retter, og her lages det buutz.

Etter et hardt arbeid på kamel ryggen smaker det godt med litt kamel airag. Denne gangen fersk og alkoholfri.

Det har vært noen fine dager her i Altai. Vi har jobbet oss inn på kontoret bokstavelig talt. Det er en god måte og bli kjent på og vil forhåpentligvis bidra til at de ansatte får et godt eierforhold til stedet hvor de skal jobbe fremover. Lokal prosjekt leder, oversetter og sjåfør ble ansatt før jeg dro til Norge, mens vi nå har gjennomført intervjuer til de 2 legestillingene som skal gjøre prosjektstaben fulltallig med 5 personer.

Prosjektkontoret er lokalisert i samme bygning som det lokale helsedepartmentet. 15 meter fra sykehuset.

Gulvtepppe må tilpasses.

Gardinoppheng må opp. Godt å være 2 når det ikke finnes gardintrapp.

Kommunikasjon med verden utenfor.

Enda mangler det en del møbler, men printeren fungerer for det når kontrakter og avtaler skal skrives ut.

Litt forsinket og en mellomlanding underveis, men jeg kom trygt frem til Altai by idag. Slik ser det ut her. Det var snøstorm igår så derfor er det en del mer snø enn vanlig. Fremdeles ganske kaldt med minus 25 grader. Dette er første gang jeg samler de ansatte til helseprosjektet her. Vi pusset opp lokalene vi leier i høst og nå er det å etablere et godt team og etablere veien videre for helseprosjektet i denne provinsen.

Noe innventar og datautstyr kom med bil fra Ulaanbaater mens deler av dagen idag har gått med til å undersøke lokale butikker og markeder for annet utstyr som vi trenger. Besøk hos teleselskap og internett leverandør hører også med. Her er det sjåføren og oversetteren som registrerer alt som tilhører prosjektet.

Det er mange ting som skal falle på plass i de kommende dagene. Innføring i helseprosjektet, Norads bistandstenkning, praktisk håndtering av økonomi og prosjekt bil, ansattelse av 2 leger, arbeidskontrakter ,arbeidsinnstrukser mm. Det er viktig med en god start.

Dette er brannbilen som er i beredskap på flyplassen. Det er ikke bare helsesektoren som trenger et løft her i Govi Altai.

Denne uka har vi hatt besøk av ambulerende sjømannsprest Rune Birkeland. Selv om det er få sjømenn her i Mongolia setter vi pris på at Sjømannskirken besøker det norske fellesskapet i Mongolia en gang årlig. Sist gang var i forbindelse med Elise's konfirmasjon i mai i fjor.
Sjømannsprest Birkeland bor i Norge men reiser regelmessig til Øst-Asia og for å skape et støttende miljø og nettverk for nordmenn i utlandet som ikke har en sjømannskirke i nærheten.

2 kjekke gutter deltok med skriftlesning.

Det var en fin gudstjeneste med nattverd.

Noen sovnet underveis.....

Filip vokser og trives. Nå er han blitt 2 måneder og overgangen til Mongolia har så langt gått fint.

Lørdag 28. februar satte vi oss på flyet for å reise hjenm til Ulaanbaatar. Mor, far og Yngve fulgte oss på flyplassen - ikke mer enn to biler og tilhenger måtte til for å få med alt og alle! Her er vi klare til å reise.

Vi var spent på om vi fikk med alt, men det gikk veldig fint. 15 kg overvekt ble "oversett" av en veldig hyggelig mann i sas sin skranke. Det var første gang har sjekket inn passasjerer til Mongolia. Han var spesielt interessert i Chinggis Khaan og hadde akkurat sett filmen på kino. Dermed byttet vi litt info om Mongolia med 15 kg bagasje - flott byttehandel for oss! Vi fikk til og med to gratis vognposer med på "kjøpet"!

Flyturen til Beijing via København gikk smertefritt. Vi var spesielt spent på Filip og hvordan han var på reise, men han var eksemplarisk og sov seg gjennom de fleste av de 12 flytimene! I tillegg var investeringen av en ny vogn, Quinny Zapp, en suksess! Kjempe-smart vogn som kan brettes sammen og legges i en liten, snerten bag som passer i hattehyllen på flyet. Dermed kunne vi trille helt til flydøra - anbefales til andre med småbarn som reiser mye! Bilstolen kan også "kneppes" på understellet, så da har vi med den også. "Førstereisgutt" med pass og billetter.

Vi fikk et døgn i Beijing og tok en tur på et lite marked ikke så langt fra flyplassen. Her er det rolig - ikke stressende, slik som silkemarkedet og de andre store i sentrum. Barna fikk handlet sko og diverse som de trengte. Jeg fikk meg ny veske. Ellers spiste vi fantastisk kinamat på en resturant vi pleier å besøke når vi er der. En tur på pizzaresturanten Annies rakk vi også. Her får de minste lage sin egen pizza og se når den blir stekt i ordentlig pizzaovn. Her tar vi toget fra flyplassen.

Vi er tilbake til der vi har vært før - noen må holde baby mens andre spiser!

Det var rart å sjekke inn på MIAT sin skranke i Beijing og treffe mange mongolere. Vi kom fort tilbake til virkeligheten da - det nytter ikke å slappe av og prate sammen når man står i kø med mongolere. Da blir det som i reklamen: "Du rykker stadig lengre bak i køen - vennligst vent!" Alle som har vært her, forstår hva jeg mener! (Ikke vondt ment, men det er slik det er).

Tilbake i Mongolia etter mer enn 3 mnd i Norge. Minus 5 - 10 grader på dagen og rundt minus 20 på natta er det nå. Røyklukten hengover byen på kvelden, men det er heldigvis ikke så ille luft her vi bor nå. Filip setter sine føtter (eller vognhjul) på mongolsk jord for første gang!

Vi ble hentet av Kai Ove og vår mongolske sjåfør. Her er vi utenfor leiligheten vår.

Vi kom hjem til en striglet leilighet. Hushjelpen vår Munkhuu, som i skrivende stund baker rundstykker til oss her på kjøkkenet, hadde gjort en kjempe jobb. Det var tellekanter på klær i alle skap (ikke at vi krever det, altså...) og støvet var tatt i hver minste krok.Filip sovende på kjøkkenet vårt.

Nå våkner Filip, så dette var alt for denne gang!